10. mars 2010 holdt Jens Petter Berg innledning om "Verdi- og argumenttransparens som forskningsideal i rettsvitenskapen".

Bergs anliggende, basert på hans doktoravhandling fra 2008, er å hevde at Bernt og Doublets artikkel om "nynormativisme" fra 1993,¹ skrevet i opposisjon mot det domstolspraksisbeskrivende idealet for rettsvitenskapen som hos oss særlig forbindes med Eckhoff, kan tolkes som en tilbakevending til den lange, normativistiske linje i norsk rettsvitenskap. En slik tilbakevending slutter Berg seg til, men denne nyorienteringen nødvendiggjør en reformulering av det objektivitets- eller verdifrihetsidealet for vitenskapelig forskning som Weber m.fl. lanserte tidlig på 1900-tallet, og som rettsrealistene (ifølge Berg feilaktig) trodde de oppfylte gjennom sitt domstolspraksisbeskrivende ideal.

Jens Petter Berg forsvarte i 2008 sin doktoravhandling Vitenskapsteoretiske og moralfilosofiske grunnproblemer i en postrettsrealistisk norsk rettsvitenskap (publisert som boken Rett og rimelighet i moralsk belysning - og andre grunnproblemer i norsk rettsliv, Oslo 2008). Berg er førsteamanuensis på Høyskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag.

...............................................
¹ Se Jan Fridthjof Bernt og David Doublet, "Norsk rettsteori mellom rettspositivisme og ny-normativisme", publisert i Retlig polycentri: til Henrik Zahle på 50-årsdagen, København 1993 s. 115-146


Nærmere om Jens Petter Bergs innlegg 10. mars 2010

I sin doktoravhandling lanserte Jens Petter Berg i kapittel 2.3 (s. 79–136) følgende vitenskapsteoretiske grunnantakelse (definert som argumentativt begrunnbart standpunkt):

"Det overordnete forskningsidealet for rettsvitenskapere må være å utøve verdi- og argumenttransparent forskningsaktivitet, det vil si å tydeliggjøre (i) verdimessige forutsetninger, verdivalg og verdievaluerende synspunkter, og (ii) normforeskrivende elementer, i alle ytringer om gjeldende rett og den juridiske argumentasjonsteorien."

Berg argumenterer for det syn at Eckhoffs domstolspraksisbeskrivende ideal for det juridiske metodefaget innebar et avvik fra den lange linje i den rettsvitenskapen som vokste fram i Skandinavia gjennom 1900-tallet. I konfrontasjon med Ross’ syn på verdienes status som kognitivt meningløse ønsker Berg å berede grunnen for en mer omfattende, rasjonell diskusjon av verdiaspektene ved rettsvitenskapernes forskningsaktivitet.

Grunnantakelsen impliserer ifølge Berg ikke noe om hvilke verdipreferanser rettsvitenskapere bør ha. Idealet om verdifri, eller verdinøytral, forskning, forkastes som uholdbart, først og fremst pga rettsvitenskapens unike rolle som deltaker ("rettskildefaktor") i rettsanvendelsen. Oppstillingen av et normforeskrivende ("nynormativistisk") ideal for rettsvitenskapen som det sentrale forskningsidealet for rettsvitenskapere, forkastes også, fordi et slikt ideal ikke bidrar vesentlig til verdi- og argumenttransparens i forskningen.